torsdag 27. september 2007

Lønn for strevet

Vi stimer rundt i våre små liv, og prøver å gjøre så godt vi kan. På alle arenaer vil vi gjerne være til nytte og nå opp til ønsket standard. Vi definerer standarden ved å se på verden rundt oss, slik vi tror den er. Så jobber vi med å holde den dårlige samvittigheten på en armlengdes avstand.
Hvis livet kun får være dette racet mot et perfekt ideal, vil vi gå glipp av mange gylne øyeblikk. Slike øyeblikk er på alle kanter og trenger ikke ta mer enn - ett øyeblikk å oppdage.
Det kan være at vi må ta litt lett på noen av våre standarder, for ha nok oppmerksomhet igjen til å se dem. Det må vi tåle, og det er tungt. For vi risikerer å miste anseelse. I andres øyne tror vi, men kanskje det er i våre egne.

Noen sier vi får lønn for vår innsats i himmelen. Men for de fleste vil det være enten helt utenkelig eller uhorvelig lenge til.

Et gyllent øyeblikk er lønn for strevet.
Det kan være hva som helst, og skje når som helst og det er den som opplever det som identifiserer det som et gyllent øyeblikk. Kjennetegnet er opplevd glede.

onsdag 26. september 2007

Konglemot

En kongle
er ikke en pingle
i toppen av granen
der kan den dingle
og falle i hodet
på doble og single
som vanker i skogen
for å mingle.

søndag 23. september 2007

Trekløver


Jeg lurer på om det er sånn at hvis man slår seg til ro med en trekløver istedenfor å lete i all evighet etter en firkløver, betyr det 75% lykke da?
Eller er det sånn at trekløverne bare er statist, en av mange og et middelmådig symbol?
Mer som en som er i slekt med en stjerne snarere enn stjernen selv?
Jeg vil gjerne få fremheve vakkerheten med trekløveren. Den oppnår aldri samme status som firkløveren, men vil være alle oss vanlige og middels heldiges kjære symbol.

torsdag 20. september 2007

Fuglen

På kontoret mitt står en fugl og skuer ut av vinduet. Idag ser hun vestover. Måken Gustav med det ene beinet er det lenge siden hun har sett. Han pleide å fly i store sirkler utenfor vinduet vårt. Kanskje han har fått seg kone og barn på et hustak i nærheten. Fuglen i vinduet ser litt trist ut, kanskje hun er sjalu? Det hjelper lite at jeg godsnakker med henne og setter på nitimen. Hun sukker lydløst mens nebbet skjelver umerkelig.

onsdag 19. september 2007

Lav sol og bjørketrær



Det var en fin tur. Sola var så lav at bjørkene ble gule. Skyggene var lange, min egen også. Jeg er treet som står i midten.
Så gikk den ned i et magisk øyeblikk. Små bølgeskvulp brøt stillheten. En tidlig høstkveld i gave.

tirsdag 18. september 2007

Slangen i paradiset

Her er slangen i paradiset. Det søte og det farlige i en skål av krystall. Etter å a ligget til beskuelse i skålen en stund fikk ormen dra til skogs. Forhåpentligvis ble den blidgjort av karamellene den fikk med seg, og lar våre bare legger være neste gang vi treffes.


mandag 17. september 2007

Hvalen

Den virker fornøyd selv om dem er ute av sitt rette element!
Inni magen er det trangt og lukter maskin.
Den smiler muntert som om det kiler i magen når mennesker kryper inn og ut av den. Den ligger rolig og lar dem utforske sitt indre.
Det kan ikke være den verste alderdom for en gammel ærverdig hval!


søndag 16. september 2007

Hjerter

Vannhjerte på stein.
Det var lykke å finne for et kamera som lette etter motiver på Verdens Ende.
Naturen har dem spredd rundt omkring, bare man leter.





Eller hjerte i skogen.
Det er også en skatt for en letende linse.

Med en nyskjerrigper på slep

lørdag 15. september 2007

Første blogg

Rett på sak tenker jeg, uten noen presentasjon eller innledende runder. Så slipper jeg senere å tenke: for en klisjeaktig oppstart!!

Jeg liker stein.
Så mange farger, former, konsistenser, lyder, overflater, lukter, temperaturer, tyngder.
Ertestore steiner som ruller i strandkanten, ut og inn, med sin evige sang.
Mange steiner i hendene, passe store, for så å kaste dem mest mulig samtidig, men ikke helt, ut i vannet. Så mange plopp, store, små, ikke i samme øyeblikk, men nesten.
Tempererte store runde stein, passer perfekt til mine føtter uten sko.
Knauser å klatre på, lene seg inntil, lukte på, å gjemme seg bak.

Like greit å røpe det først som sist.
Jeg er gæren etter stein.
Ikke diamanter og edelsteiner, men hverdagssteinene som er der trofast, i all sin variasjon, tilgjengelig for hverdagsmennesker, rundt dem hele tiden.