torsdag 27. desember 2007

Shandy Pipkin

This little ball of fur
is living across the street
but soon he will move in with us
be a part of our two- and fourlegged family!

søndag 23. desember 2007

Christmas magic

There has been an ice-fairy in our garden. She swiped her wand gently over the dark and sleeping trees and plants. Suddenly everything got beautiful and magical. Old leaves and thin branches are now covered with icy needles and crystal. All dressed up for Christmas!s.

mandag 17. desember 2007

Krumkaker

O herlige
smulejul!












Før jul smaker de ekstra godt, krumkakene.

De ligger delikate i den gamle firkantede bulkete kakeboksen. Den boksen skal inneholde en ladning av de sprø, tynne julekakene.

Her i huset lager vi bare de kakene vi liker. Derfor blir det lite kaker til småfuglene i Januar.

onsdag 28. november 2007

Diplom


Etter godt fullført narkose fikk min sønn diplom og den eksklusive Riksmusa. det fortjente han jammen for sin innsats! Nå er det bare å la sårene gro.

tirsdag 13. november 2007

Dublin

Ladies on the bench
they took a break while shopping
and they've been chatting ever since.

tirsdag 6. november 2007

Lukter

Det lukter skog
forråtnelse
fuktighet
høst
Det lukter høst
alderdom
avslutning
jord
Det lukter jord
blader
trær
kveld
Det lukter kveld
før ny morgen
vår
liv.
fantastisk!




fredag 2. november 2007

Rådhusplassen og Nedre Slottsgate

Hvis jeg virkelig vil slå mine medspillere ned i støvlene, sikrer jeg meg mine yndlings gater: de mørkeblå (og dyreste) og de burgunderrøde (nest-nest billigste) For å være helt sikker, prøver jeg å karre til meg flest mulig av togene også, eller lysverkene, men det er ikke like stas som i gamle dager hvor det var ferjer og mekaniske verksted.
Det er ingen nåde, besøker man mine hoteller er det bare å betale!

onsdag 31. oktober 2007

Trick or treat



A couple of minutes ago my doorbell rang. Me and my dog opened the door and in the darkness outside was four little monsters with their buckets and bags outstretched. "Knask eller knep!" they shouted. That means of course "Trick or treat" in Norwegian. Or rather "treat or trick.


Halloween is quite new to our culture. When I was little, this was something we only knew from American movies, and it looked quite exotic and fantastic to us. (being children who only got sweets every saturday when the childrens programme was on telly at six pm)
I must admit I've never really got to like this tradition. Especially the part where the kids plan to throw eggs at the house in case there is no treats to get.
But I buy a lot of sweets every time to prepare, and watch my children get more and more excited as the day approaches, planning their outfits and scary makeup.
So OK! I give in! I realise this thing has come to stay. I'll be nice.
And the little monsters, they run along to their father waiting at the gate, shouting in happy voices: "Dad! we got two lollies each!"

mandag 29. oktober 2007

Julekopp med kakao

Vi måtte bare! Det stormet så fælt ute at kakao med krem ble den eneste logiske løsningen. Og koppen? Med julemotiv? Ja ja, jeg vet det er altfor tidlig, men vi bare måtte. Bare som en liten smaksprøve på tiden som snart kommer. Det var så koselig og kakaoen smakte nydelig! Men nå står de i skapet igjen. Og venter.

søndag 28. oktober 2007

Our favourite pub


Since I'm on about the good life in Yorkshire, I must tell you about our favourite pub: The Rockingham Arms. During our stay we go to this place a few times, and enjoy the atmosphere.

Once we stayed over a few nights in the cottage across the road. Such an experience! I just felt that the old house was alive. To be honest with you I felt like it was "something there" in the hallway just outside our room. I didn't like to go there alone. To put another log on that fire, the next day a ghost buster came to offer his services to the pub, because of its history, but the owner asked him to leave.


The pub meals are usually excellent, whether you go for one of the specialities or the regular plane dishes.

There is a fireplace in every room with logs burning cosily.
There is an old gentleman dressed in tweed knickers and six pence with a pint on the table in front of him and a dog at his feet.
Once I even saw a sign saying: " Christmas dinner for dogs is served - 1£ " ¨
The owner and his staff are smiling and saying "thanks love!" and "ta-ra love!" in the typical yorkshire way.
For a norwegian this is a warm and lovely place to visit.


fredag 26. oktober 2007

Vintertid




Nå er høsten her for alvor. Da jeg startet bilen i morges, kunne den varsle med: "Ice alert!" Jøss det var ikke dårlig hva den bilen vet! Jeg hadde heldigvis vært på loftet i går og hentet min varme jakke, den tok jeg på meg før jeg våget meg ut i den kalde morgentåka.


I morgen natt stiller vi klokka i retning St Hans. Jeg lærte den regelen for et par år siden og sender en takk til den personen som gjorde det hele så klart for meg etter år med forvirring. Alltid mot årets St Hans. Dvs tilbake om høsten. Godt med en sånn regel.



torsdag 25. oktober 2007

Ducks and Carps and a trip to the Market

Actually I'm 1:16 English. Because my great great grandmother came from England. Then I married a Yorkshire lad. So that makes my kids more than 50% english.
Anyway...






When we travel to England to visit my parents-in-law we go to the ducks to feed them. We're not alone there on the little bridge. Parents and kids bring yesterdays bread in plastic bags. The ducks swim around in the dirty water and all the pieces of white bread floating in it. The carps are the biggest I've ever seen. They feed on the ducks bread and move lazily just under the surface. They look like they could have eaten one of the ducks. But they never do. All thanks to their diet of white bread.




One of our favourite places is the Market. Two levels of indoor market and one outside. You can get absolutely everything there, from pet rabbits, shoes, sausages and books. But hold on to your handbag. Eyes might be watching it.






This is also one of the highlights. An enormous chip butty from the Chippy in the Village. The owner worked in Norway once, in the town next to ours. That is so weird!

Anyway, after a pint or two, on our way home we go to the Chippy. My husband buys a massive fried fish covered in yellow batter. Plenty of thick chip-chunks and somtimes mushy peas. He soaks it all in vinegar, and eats it with great pleasure. I get my chip butty, chunky chips in a big soft bread-cake. I'm getting braver with the vinegar, but that means a few little drops. I warm my hands on the chip butty when we walk home, in the dark and slightly smoke-smelling Yorkshire night.

mandag 22. oktober 2007

Jobben



En litt morsom kollega antydet at det var det dette jobben min besto av.. Det er litt frekt er det ikke?

(For deg med litt dårlig syn: klikk på bildet for å få opp størrelsen på bokstavene)

Selv om jeg må innrømme at det skjelden er en dag uten et møte eller fler på den jobben jeg har.
Men, det er jo det jobben handler om da, ikke møtet i seg selv men hva man får ut av det.
Så er det bare å håpe på at vi, når vi går ut derfra kan konkludere med at noe nyttig kom ut av møtet , helst for samtlige av de som deltok. Og at det ikke genererte et nytt møte.

lørdag 20. oktober 2007

Klesvask og spinat


Hva er samme hengen mellom klesvask og spinat?








I utgangspunktet ikke noen direkte sammenheng. Men for en travel mamma og arbeidskvinne er det sikkert en fordel å kjøre i seg en mengde spinat, for å orke å lempe og dra all den klesvasken hit og dit. Haugen minker aldri! Den er som en never ending story. Og så kommer man over en slik haug med struttende spinat blader. Så gode og grønne med sin milde og nøtteaktige smak. Helt uimotståelig! Forhåpentligvis blir jeg fryktelig sterk!

torsdag 18. oktober 2007

Shandy


mmmmm!
Akkurat nå skulle jeg så gjerne vært på en pub i England. En riktig gammel og erverdig pub, hvor de fyrte i peisene, og gamle gubber med settere uten bånd, bestilte en pint og la tweed sixpencene foran seg på bordet.
Der, rett ved den ene peisen, litt unna utgangsdøra hvor steinhellen foran døra er helt nedslitt, der skule jeg sittet og nytt smaken av en iskald Shandy, og kjent at livet var herlig!

torsdag 11. oktober 2007

Høstlig søndagstur

Søndags turen gikk til vårt lille tjern. Det er jo ikke akkurat vårt, men siden det ligger så nært så er vi der ofte. Vi nøt stillheten med kakao i koppen og fred i sjelen. Noen hadde brent bål før vi kom og vi fikk liv i glørne. Bål er moro! Pinner og greiner gikk opp i røyk og vi stelte bålet med den største omsorg, før vi brutalt slukket det med koppevis av vann. Sånn er det.




lørdag 6. oktober 2007

Gjesten


Det er godt vi er forberedt her oppe på hytta.
Nå har musene flyttet inn for høsten. Selv om de holder seg diskret i bakgrunn sånn mens vi er her. Denne lille (eller var den egentlig så liten til å være mus) krabaten ventet på meg i en av dynene når jeg skulle re opp sengene. Koselig vøttu. Godt jeg har skaffet musesikre kasser til sengetøyet nå. De skal vi bruke framover.

tirsdag 2. oktober 2007

Pannekaker

Dette er livet når høsten er her:
Hvis man er litt sånn passe sur, og kjenner veggene klemme på.
Pisk sammen en pannekakerøre, fyll den med trakt på halvannenliters flaske,
litt smør i en boks og syltetøy i en annen.
Fyll kakao på termos og ta på nok klær.
Fin fram pannekakepannene.
Pakk med avispapir, ved og fyrstikker.
Putt unger, mann og bikkje i bilen.
Dra på tur!!
Pannekakene smaker fantastisk!
Sanden knaser muntert mellom tennene,
ungene plumper,
forbipasserende snuser misunnelig
og beundrer panner og kaker,
Tåken kommer sigende
men demper ikke stemningen
Bålet varmer kalde hender.
Når måkene har spist de siste pannekakene
kakaoen er drukket opp
og ungenes støvler er fulle av vann
heller vi våt sand og tang på de vikende flammene.
Den sure stemningen er blåst på fjorden
I bilen hjem er stemningen munter
Hjemme fyrer vi i ovnen,
varmer våre kalde tær under pleddet
og ser på film med god samvittighet.
Ute er det begynt å regne.

torsdag 27. september 2007

Lønn for strevet

Vi stimer rundt i våre små liv, og prøver å gjøre så godt vi kan. På alle arenaer vil vi gjerne være til nytte og nå opp til ønsket standard. Vi definerer standarden ved å se på verden rundt oss, slik vi tror den er. Så jobber vi med å holde den dårlige samvittigheten på en armlengdes avstand.
Hvis livet kun får være dette racet mot et perfekt ideal, vil vi gå glipp av mange gylne øyeblikk. Slike øyeblikk er på alle kanter og trenger ikke ta mer enn - ett øyeblikk å oppdage.
Det kan være at vi må ta litt lett på noen av våre standarder, for ha nok oppmerksomhet igjen til å se dem. Det må vi tåle, og det er tungt. For vi risikerer å miste anseelse. I andres øyne tror vi, men kanskje det er i våre egne.

Noen sier vi får lønn for vår innsats i himmelen. Men for de fleste vil det være enten helt utenkelig eller uhorvelig lenge til.

Et gyllent øyeblikk er lønn for strevet.
Det kan være hva som helst, og skje når som helst og det er den som opplever det som identifiserer det som et gyllent øyeblikk. Kjennetegnet er opplevd glede.

onsdag 26. september 2007

Konglemot

En kongle
er ikke en pingle
i toppen av granen
der kan den dingle
og falle i hodet
på doble og single
som vanker i skogen
for å mingle.

søndag 23. september 2007

Trekløver


Jeg lurer på om det er sånn at hvis man slår seg til ro med en trekløver istedenfor å lete i all evighet etter en firkløver, betyr det 75% lykke da?
Eller er det sånn at trekløverne bare er statist, en av mange og et middelmådig symbol?
Mer som en som er i slekt med en stjerne snarere enn stjernen selv?
Jeg vil gjerne få fremheve vakkerheten med trekløveren. Den oppnår aldri samme status som firkløveren, men vil være alle oss vanlige og middels heldiges kjære symbol.

torsdag 20. september 2007

Fuglen

På kontoret mitt står en fugl og skuer ut av vinduet. Idag ser hun vestover. Måken Gustav med det ene beinet er det lenge siden hun har sett. Han pleide å fly i store sirkler utenfor vinduet vårt. Kanskje han har fått seg kone og barn på et hustak i nærheten. Fuglen i vinduet ser litt trist ut, kanskje hun er sjalu? Det hjelper lite at jeg godsnakker med henne og setter på nitimen. Hun sukker lydløst mens nebbet skjelver umerkelig.

onsdag 19. september 2007

Lav sol og bjørketrær



Det var en fin tur. Sola var så lav at bjørkene ble gule. Skyggene var lange, min egen også. Jeg er treet som står i midten.
Så gikk den ned i et magisk øyeblikk. Små bølgeskvulp brøt stillheten. En tidlig høstkveld i gave.

tirsdag 18. september 2007

Slangen i paradiset

Her er slangen i paradiset. Det søte og det farlige i en skål av krystall. Etter å a ligget til beskuelse i skålen en stund fikk ormen dra til skogs. Forhåpentligvis ble den blidgjort av karamellene den fikk med seg, og lar våre bare legger være neste gang vi treffes.


mandag 17. september 2007

Hvalen

Den virker fornøyd selv om dem er ute av sitt rette element!
Inni magen er det trangt og lukter maskin.
Den smiler muntert som om det kiler i magen når mennesker kryper inn og ut av den. Den ligger rolig og lar dem utforske sitt indre.
Det kan ikke være den verste alderdom for en gammel ærverdig hval!


søndag 16. september 2007

Hjerter

Vannhjerte på stein.
Det var lykke å finne for et kamera som lette etter motiver på Verdens Ende.
Naturen har dem spredd rundt omkring, bare man leter.





Eller hjerte i skogen.
Det er også en skatt for en letende linse.

Med en nyskjerrigper på slep

lørdag 15. september 2007

Første blogg

Rett på sak tenker jeg, uten noen presentasjon eller innledende runder. Så slipper jeg senere å tenke: for en klisjeaktig oppstart!!

Jeg liker stein.
Så mange farger, former, konsistenser, lyder, overflater, lukter, temperaturer, tyngder.
Ertestore steiner som ruller i strandkanten, ut og inn, med sin evige sang.
Mange steiner i hendene, passe store, for så å kaste dem mest mulig samtidig, men ikke helt, ut i vannet. Så mange plopp, store, små, ikke i samme øyeblikk, men nesten.
Tempererte store runde stein, passer perfekt til mine føtter uten sko.
Knauser å klatre på, lene seg inntil, lukte på, å gjemme seg bak.

Like greit å røpe det først som sist.
Jeg er gæren etter stein.
Ikke diamanter og edelsteiner, men hverdagssteinene som er der trofast, i all sin variasjon, tilgjengelig for hverdagsmennesker, rundt dem hele tiden.