Trick or treat

A couple of minutes ago my doorbell rang. Me and my dog opened the door and in the darkness outside was four little monsters with their buckets and bags outstretched. "Knask eller knep!" they shouted. That means of course "Trick or treat" in Norwegian. Or rather "treat or trick.

Halloween is quite new to our culture. When I was little, this was something we only knew from American movies, and it looked quite exotic and fantastic to us. (being children who only got sweets every saturday when the childrens programme was on telly at six pm)

I must admit I've never really got to like this tradition. Especially the part where the kids plan to throw eggs at the house in case there is no treats to get.

But I buy a lot of sweets every time to prepare, and watch my children get more and more excited as the day approaches, planning their outfits and scary makeup.

So OK! I give in! I realise this thing has come to stay. I'll be nice.

And the little monsters, they run along to their father waiting at the gate, shouting in happy voices: "Dad! we got two lollies each!"

Julekopp med kakao

Vi måtte bare! Det stormet så fælt ute at kakao med krem ble den eneste logiske løsningen. Og koppen? Med julemotiv? Ja ja, jeg vet det er altfor tidlig, men vi bare måtte. Bare som en liten smaksprøve på tiden som snart kommer. Det var så koselig og kakaoen smakte nydelig! Men nå står de i skapet igjen. Og venter.

Our favourite pub

Since I'm on about the good life in Yorkshire, I must tell you about our favourite pub: The Rockingham Arms. During our stay we go to this place a few times, and enjoy the atmosphere.

Once we stayed over a few nights in the cottage across the road. Such an experience! I just felt that the old house was alive. To be honest with you I felt like it was "something there" in the hallway just outside our room. I didn't like to go there alone. To put another log on that fire, the next day a ghost buster came to offer his services to the pub, because of its history, but the owner asked him to leave.

The pub meals are usually excellent, whether you go for one of the specialities or the regular plane dishes.

There is a fireplace in every room with logs burning cosily.

There is an old gentleman dressed in tweed knickers and six pence with a pint on the table in front of him and a dog at his feet.

Once I even saw a sign saying: " Christmas dinner for dogs is served - 1£ " ¨

The owner and his staff are smiling and saying "thanks love!" and "ta-ra love!" in the typical yorkshire way.

For a norwegian this is a warm and lovely place to visit.

Vintertid

Nå er høsten her for alvor. Da jeg startet bilen i morges, kunne den varsle med: "Ice alert!" Jøss det var ikke dårlig hva den bilen vet! Jeg hadde heldigvis vært på loftet i går og hentet min varme jakke, den tok jeg på meg før jeg våget meg ut i den kalde morgentåka.

I morgen natt stiller vi klokka i retning St Hans. Jeg lærte den regelen for et par år siden og sender en takk til den personen som gjorde det hele så klart for meg etter år med forvirring. Alltid mot årets St Hans. Dvs tilbake om høsten. Godt med en sånn regel.

Ducks and Carps and a trip to the Market

Actually I'm 1:16 English. Because my great great grandmother came from England. Then I married a Yorkshire lad. So that makes my kids more than 50% english.
Anyway...

When we travel to England to visit my parents-in-law we go to the ducks to feed them. We're not alone there on the little bridge. Parents and kids bring yesterdays bread in plastic bags. The ducks swim around in the dirty water and all the pieces of white bread floating in it. The carps are the biggest I've ever seen. They feed on the ducks bread and move lazily just under the surface. They look like they could have eaten one of the ducks. But they never do. All thanks to their diet of white bread.

One of our favourite places is the Market. Two levels of indoor market and one outside. You can get absolutely everything there, from pet rabbits, shoes, sausages and books. But hold on to your handbag. Eyes might be watching it.

This is also one of the highlights. An enormous chip butty from the Chippy in the Village. The owner worked in Norway once, in the town next to ours. That is so weird!

Anyway, after a pint or two, on our way home we go to the Chippy. My husband buys a massive fried fish covered in yellow batter. Plenty of thick chip-chunks and somtimes mushy peas. He soaks it all in vinegar, and eats it with great pleasure. I get my chip butty, chunky chips in a big soft bread-cake. I'm getting braver with the vinegar, but that means a few little drops. I warm my hands on the chip butty when we walk home, in the dark and slightly smoke-smelling Yorkshire night.

Jobben

En litt morsom kollega antydet at det var det dette jobben min besto av.. Det er litt frekt er det ikke?

(For deg med litt dårlig syn: klikk på bildet for å få opp størrelsen på bokstavene)

Selv om jeg må innrømme at det skjelden er en dag uten et møte eller fler på den jobben jeg har.
Men, det er jo det jobben handler om da, ikke møtet i seg selv men hva man får ut av det.
Så er det bare å håpe på at vi, når vi går ut derfra kan konkludere med at noe nyttig kom ut av møtet , helst for samtlige av de som deltok. Og at det ikke genererte et nytt møte.

Klesvask og spinat

Hva er samme hengen mellom klesvask og spinat?








I utgangspunktet ikke noen direkte sammenheng. Men for en travel mamma og arbeidskvinne er det sikkert en fordel å kjøre i seg en mengde spinat, for å orke å lempe og dra all den klesvasken hit og dit. Haugen minker aldri! Den er som en never ending story. Og så kommer man over en slik haug med struttende spinat blader. Så gode og grønne med sin milde og nøtteaktige smak. Helt uimotståelig! Forhåpentligvis blir jeg fryktelig sterk!

Shandy

mmmmm!

Akkurat nå skulle jeg så gjerne vært på en pub i England. En riktig gammel og erverdig pub, hvor de fyrte i peisene, og gamle gubber med settere uten bånd, bestilte en pint og la tweed sixpencene foran seg på bordet.

Der, rett ved den ene peisen, litt unna utgangsdøra hvor steinhellen foran døra er helt nedslitt, der skule jeg sittet og nytt smaken av en iskald Shandy, og kjent at livet var herlig!

Høstlig søndagstur

Søndags turen gikk til vårt lille tjern. Det er jo ikke akkurat vårt, men siden det ligger så nært så er vi der ofte. Vi nøt stillheten med kakao i koppen og fred i sjelen. Noen hadde brent bål før vi kom og vi fikk liv i glørne. Bål er moro! Pinner og greiner gikk opp i røyk og vi stelte bålet med den største omsorg, før vi brutalt slukket det med koppevis av vann. Sånn er det.

Gjesten

Det er godt vi er forberedt her oppe på hytta.

Nå har musene flyttet inn for høsten. Selv om de holder seg diskret i bakgrunn sånn mens vi er her. Denne lille (eller var den egentlig så liten til å være mus) krabaten ventet på meg i en av dynene når jeg skulle re opp sengene. Koselig vøttu. Godt jeg har skaffet musesikre kasser til sengetøyet nå. De skal vi bruke framover.

Pannekaker

Dette er livet når høsten er her:

Hvis man er litt sånn passe sur, og kjenner veggene klemme på.

Pisk sammen en pannekakerøre, fyll den med trakt på halvannenliters flaske,

litt smør i en boks og syltetøy i en annen.

Fyll kakao på termos og ta på nok klær.

Fin fram pannekakepannene.

Pakk med avispapir, ved og fyrstikker.

Putt unger, mann og bikkje i bilen.

Dra på tur!!

Pannekakene smaker fantastisk!

Sanden knaser muntert mellom tennene,

ungene plumper,

forbipasserende snuser misunnelig

og beundrer panner og kaker,

Tåken kommer sigende

men demper ikke stemningen

Bålet varmer kalde hender.

Når måkene har spist de siste pannekakene

kakaoen er drukket opp

og ungenes støvler er fulle av vann

heller vi våt sand og tang på de vikende flammene.

Den sure stemningen er blåst på fjorden

I bilen hjem er stemningen munter

Hjemme fyrer vi i ovnen,

varmer våre kalde tær under pleddet

og ser på film med god samvittighet.

Ute er det begynt å regne.